Sortering av restavfall


Sortering av restavfall

Frode Eriksen | 23. jan 2020
3 minutter lesetid


Restavfall genereres som regel av at man har mindre mengder avfall fra flere ulike avfallstyper, men ikke nok til at det fyller separate beholdere for hver avfallstype. Har du små mengder avfall, kan det være vanskelig å forsvare plassbruken ved å sortere dem i egne beholdere, og mange velger da å sortere kun det avfallet de har mest av. Alt som blir til overs havner i restavfallet. 

I denne artikkelen forteller vi deg hva slags avfall som hører hjemme i restavfallet, og hvilke typer avfall du bør sortere hver for seg.

 

Jo mindre restavfall, desto billigere avfallshåndtering

I tillegg til miljøgevinsten ved å kildesortere avfall, finnes det også noen økonomiske insentiver for å oppmuntre bedrifter til å sortere mest mulig avfall. I Norge i dag må du betale for å levere restavfall, mens du for andre typer avfall kan få betalt for det du leverer. 

Når du leverer restavfall til Franzefoss blir avfallet kontrollert og sortert med sorteringsmaskin. De avfallstypene det er mulig å materialgjenvinne blir skilt ut, mens resten går til energigjenvinning. Mindre mengder trevirke, papp, papir og metall er eksempler på avfall som kan kastes i restavfallet og som blir sortert ut på mottaket. Har du større mengder av disse avfallstypene, kan det derfor lønne seg å kildesortere disse i egne beholdere. 

 

Disse avfallstypene skal ikke i restavfallet

Andre typer avfall som blir hentet ut av restavfallet, er de typene som ikke hører hjemme der. Avfallstyper som ikke skal være blant restavfallet er farlig avfall som maling, batterier, impregnert trevirke og lignende, elektrisk og elektronisk avfall, det vil si alt som går på strøm eller batteri, dekk, matavfall, flytende avfall og gips. Tunge masser som stein, grus, jord og betong er ikke forbudt å levere som restavfall, men på grunn av vekten vil det bli svært kostbart. 

Det er verdt å merke seg at gips tidligere gikk som restavfall, mens det nå skal leveres separat. Her kan du lese mer om hvordan du avfallshåndterer gips.

Viser det seg at du har levert noe som ikke hører hjemme i restavfallet, vil du bli ilagt gebyr. Dette gebyret skal dekke den ekstra jobben det er for mottakerne på anlegget å sortere det du skulle sortert selv. Prosessen med mottakskontroll og bøtlegging gjelder for alle mottak som har tillatelse fra Fylkesmannen til å drive mottaks- og gjenvinningsanlegg.

 

Isopor og energiplast

Mange er usikre på hvordan de skal sortere isopor. Ideelt sett, dersom du har store mengder isopor, bør det presses sammen og leveres som en egen fraksjon. Fordi isopor er lett, men samtidig svært plasskrevende, er det lettest å oppbevare det i sammenpresset form. Dette vil også lønne seg ved transport. Har du mindre mengder isopor, kan det fint leveres som restavfall.

Energiplast er den plasten som ikke er egnet til, eller som det ikke er hensiktsmessig å  materialgjenvinne, og som derfor blir send til et energigjenvinningsanlegg. Hardplast som hagemøbler, flasker og kanner, og mykplast som folie, bobleplast og plastposer, kategoriseres som energiplast. Har du store mengder energiplast, kan du med fordel levere det separat, hvis ikke kan det gå i restavfallet. 

Dersom du har spørsmål om hva slags avfall du kan legge med i restavfallet, må du gjerne ta kontakt med ditt lokale gjenvinningsanlegg.

FINN DITT NÆRMESTE GJENVINNINGSANLEGG

Andre leste også