Overvannskum og sandfang må fungere når styrtregnet kommer

Slamsugeroperatør Jan Erik er en av grunnene til at gatene på Østlandet ikke er fylt med vann: – Vi har ved flere tilfeller stått timesvis og hogget for å dele opp størknet masse.

Klokken har akkurat passert ni en helt vanlig fredag morgen i Drammen. Togpendlerne haster seg til stasjonen, travle småbarnsforeldre er på vei til barnehagen og langs gatene kjører små og store lastebiler for å fylle sentrumsbutikkene med varer. Solen hilser dagen velkommen og gatene er tørre, men det er slett ingen selvfølge. Særlig ikke i en tid hvor vi ofte rammes av styrtregn og uvær.

Slamsugeroperatør og kjøreleder Jan Erik Danielsen-Schelander i Franzefoss har akkurat planlagt arbeidsdagen. Kontroll og tømming av 46 overvannskummer og sandfang står på agendaen. Uten folk som Jan Erik på plass ville Drammen i større grad vært plaget av oversvømmelser og skader på bygg og anlegg.

Slamsugerbilen svinger inn på en av de mange næringseiendommene på Solbergelva i Drammen. Kollega og slamsugeroperatør Ømer hopper ut fra førerhytta og setter tre oransje trafikkjegler rundt en av kummene på plassen.

– Sikkerhet er viktig, sier han med et smil, før han vipper opp kumlokket med det som ser ut som et stort rødt brekkjern.

Hovedfunksjonen til overvannskummer og sandfang er å sørge for at vann blir borte fra overflaten, og at sand, grus og slam skiller seg fra vannet før det går videre til kommunale renseanlegg eller slippes ut i naturen.

– Se, her kan du se hvorfor vi må tømme sandfang og overvannskummer, sier prosjektleder for industritjenester i Franzefoss Gjenvinning AS, Per Skorgan, og peker ned i kummen.

Bildetekst: For å forebygge oversvømmelser og tettelser bør sandfangene tømmes senest når 50% av kummen er fylt.

Kummen er ikke full, men med høsten på trappene og det nærmeste vi i denne delen av verden kommer en regnsesong, er det fornuftig å rengjøre og tømme.

– Funksjonalitet er nøkkelordet. Kummene og rørene må kunne fungere når styrtregnet først kommer, sier prosjektleder for industritjenester i Franzefoss Gjenvinning AS, Per Skorgan.

Han forteller at kummene og avløpssystemene vi har her i Norge i utgangspunktet ikke er dimensjonert for styrtregnet vi har sett mer av de siste årene.

– Det viktigste grepet man kan ta for å sikre at vannet renner unna og samtidig spare miljø og eiendommer for store skader, er godt og kontinuerlig vedlikehold.

Franzefoss har spesialutdannede ansatte som blant annet jobber med kontroll og tømming av sandfang og overvannskummer, samt rørsystemene som binder dem sammen.

Det er så utrolig viktig med riktig vedlikehold

Per Skorgan, prosjektleder for industritjenester i Franzefoss Gjenvinning AS

Forebyggende arbeid

Daglig jobber Skorgan blant annet med å sette opp vedlikeholdsplaner for bedrifter og næringsaktører. Med 11 år i bransjen har han stålkontroll på hvilke planer som egner seg til hvilke eiendommer.

– Noen trenger kontroll og tømming av sandfang én gang i året, mens andre anlegg holder det at vi kommer innom en gang hvert andre eller tredje år. Det handler blant annet om størrelse på anlegget, hvordan kummene og rørsystemet er lagt opp, og hvilken aktivitet som foregår på plassen, forteller Skorgan.

Oversvømmelsene kommer ofte som et resultat av for dårlig vedlikehold ved at kummene blir for fulle med slam og grus, og dermed tettes utløpet i kummen.

– Når vi tar hånd om tømming og vedlikehold, og frakter avfallet i kummene til godkjent mottak, forebygger vi ikke bare oversvømmelser, men også forurensning i både grunn, elver og sjø. I tillegg sparer vi renseanleggene for potensielle ødeleggelser. Det er så utrolig viktig med riktig vedlikehold, sier Skorgan.

Operatørene som aldri gir seg

Franzefoss er leverandøren som følger opp, rapporterer ved avvik, og kjører avfallet til godkjente mottak slik at det blir ivaretatt og håndtert på en god og miljømessig måte.

– Tidvis må vi ty til kreative og hurtige løsninger, og da er det godt å ha kunnskapsrike og flinke folk på laget, forteller Skorgan.

Kollega Jan Erik Danielsen-Schelander har vært slamsugeroperatør i 11 år og har gjennom karrieren sett mye forskjellig i kummene han har inspisert.

– Vi har ved flere tilfeller stått timesvis og hogget i rør for å dele opp størknet masse. Dette er alt fra avrettingsmasse og sement til flislim. Ting som absolutt ikke hører hjemme i en avløpskum, og som kan gjøre stor skade om det ikke blir håndtert riktig, forteller han.

Unngå oversvømmelse

Enorme krefter

Franzefoss har en løpende vedlikeholdsplan på overvannskummene og sandfangene vi i dag besøker. Ømer trekker ut slangen som henger i en trommel bak på slamsugerbilen og fører den ned i kummen med stødig hånd.

– Ømer er skikkelig flink, han tar ting så kjapt, skryter Danielsen-Schelander om kollegaen.

I syv måneder har Ømer vært under opplæring til å bli slamsugeroperatør. Han forteller at dagene er både varierte og spennende.

– Vi må være våkne på jobb, og det er veldig forskjellig hva vi møter på i kummene. I dag ser vi prakteksemplaret av hvordan sandfanget skal se ut, ikke for fullt og godt vedlikeholdt, sier han og fortsetter:

– Nå kommer det litt lyd.

Luftkompressoren i slamsugerbilen setter i gang og en durende lyd fyller plassen mens slammet trekkes hurtig opp i slangen. Det kan sammenlignes med støvsugeren hjemme – men dette arbeidet er i en noe større skala.

– Vakuumet kompressoren skaper i tanken er så sterkt at det kan folde jernplater som om det skulle vært smør, forteller Skorgan med alvor i stemmen.

Det handler om å ha tunga rett i munnen med de mektige kreftene slamsugeroperatørene jobber med. Å ha kroppen for nære slangen eller høytrykksspyleren kan potensielt være livsfarlig.

– Sikkerhet er førsteprioritet, og vi har stort fokus på dette på hvert eneste oppdrag, sier Skorgan.

Naturlig renseprosess

Skorgan forteller at når sandfanget regelmessig blir tømt vil vannet gå gjennom en naturlig renseprosess ved at grus og sand plukker opp partikler som ikke skal videre inn i kommunale renseanlegg eller i bekk og elv.

– Kummen mister funksjon om det ikke gjøres vedlikehold regelmessig, sier prosjektlederen.

– Det kan koste dyrt å ikke ha en god vedlikeholdsplan. Skader som følge av oversvømmelser kan koste dyre dommer for de det gjelder, og ofte må miljøet betale en høy pris, noe som er utrolig synd, legger Danielsen-Schelander til.

Enkelt for kundene

Ømer åpner et sidepanel på slamsugerbilen og en trommel med en mindre slange kommer til syne. Dette er høytrykkspyleren som er koblet til en vanntank på bilen. Nå er det tid for en grundig rens.

Den mindre slangen føres inn i røret i kummen, og i det Ømer trykker på knappen spruter det vann og sand ut i kummen. På høytrykkspyleren har de forskjellige munnstykker, eller dyser, til forskjellige typer og størrelser av rør.

– Mens slangen er inne i røret roterer dysen mens vann med enormt trykk blir presset ut. På denne måten trekker vi slammet ut fra røret, forklarer Ømer mens han slipper opp og drar i spyleslangen.

– Det er ganske fascinerende, sier Skorgan engasjert.

Når slangen i røret har en jevn bevegelse skrur Ømer av spyleren og peker ned i kummen hvor det er samlet enda mer sand. Han forklarer at siste steg er å suge opp avfallet, og så spyle enda en gang så kummen blir ren.

Store, tunge regnskyer siver inn over Drammen og skygger for solen. Ettermiddagen venter, og Jan Erik og Ømer er ferdig med dagens arbeid på Solbergelva. De første små dråpene treffer ruten på slamsugerbilen i det de kjører avgårde til avfallsmottaket.

Vedlikeholdsplanene til Franzefoss bidrar ofte stort på bedrifters miljøregnskap og utsorteringsgrad. Her er det én faktura og én rapport – enkelt og greit.

– Det å vite at kummene blir kontrollert forskriftsmessig og at vi gir beskjed ved avvik skaper en trygghet. Våre planer sparer ofte mye logistikkarbeid for mange, avslutter Skorgan.