Regjeringen har satt som mål at «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre», og at det skal utarbeides en nasjonal strategi for sirkulær økonomi.
Sirkulær økonomi er med andre ord i vinden, men hva er det egentlig?
I dette innlegget får du en enkel innføring i hva begrepet går ut på.
Sirkulær økonomi - kort forklart
Sirkulær økonomi innebærer at vi beholder og utnytter naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig, i et kretsløp der færrest mulig ressurser går tapt. Produktet blir brukt om igjen, reparert, forbedret eller materialgjenvunnet. Avfall blir råstoff til ny produksjon, og vi får en langt mer effektiv utnyttelse av knappe ressurser.
Fra lineær til sirkulær økonomi
Overgang til sirkulær økonomi er en viktig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn, for å redusere den negative utviklingen innen biologisk mangfold og for å nå FNs bærekraftsmål.
Dagens lineære økonomi medfører et stort forbruk av jordens ressurser. Anslagsvis 90 prosent av tapet av biomangfold og halvparten av det totale utslippet av drivhusgasser er knyttet til utvinning og håndtering av naturressurser.
Det er ikke uendelig med jernmalm, det er ikke uendelig med olje, det er ikke uendelig med aluminium – eller skogsområder. Vi mennesker blir derfor tvunget til å ta ansvar og utnytte ressursene våre på en bærekraftig og forsvarlig måte.
Når vi utnytter produkter og materialer lengst mulig, og bruker ressurser fra avfall til å lage nye produkter, vil presset på arealer og ressurser reduseres betydelig.
Les også: Derfor er gjenbruk av stein viktig
EUs handlingsplan
11. mars 2020 ble EUs nye handlingsplan for sirkulær økonomi lansert, som et ledd i unionens grønne vekststrategi, the European Green Deal. Handlingsplanen skal sikre et renere og mer konkurransedyktig Europa.
I løpet av de neste tre årene skal 35 initiativer/tiltak legges frem for å bidra til at forbruket av ressurser holdes innenfor planetens tåleevne. Bruken av sirkulære materialer skal dobles i løpet av det kommende tiåret.
La oss se nærmere på to av tiltakene i EUs arbeid med å fremme overgangen til en sirkulær økonomi:
- Mindre enn 40 prosent av EE-avfall i EU materialgjenvinnes i dag, noe som gjør at verdifulle råvarer går tapt. Økodesigndirektivet skal sikre at EE-produkter designes for lengre brukstid. En ny elektronikkstrategi, Circular Electronics Initiative, skal blant annet inkludere et EU-system for tilbakesalg av elektronikk, nye løsninger for innsamling og behandling av elektronisk avfall og en fellesløsning for ladere til elektronisk utstyr.
- Mengden avfall fra emballasje vokser stadig. Mye plastemballasje brukes bare én gang, og kun en tredjedel av emballasjen materialgjenvinnes til nye produkter i dag. Målsetningen i handlingsplanen er å unngå overemballering, og at all emballasje på EU-markedet skal kunne ombrukes eller materialgjenvinnes innen 2030.
EU er Norges viktigste eksportmarked. En omstilling til en grønn, sirkulær økonomi i Norge vil derfor legge grunnlaget for fortsatt konkurransekraft for eksportnæringer, og bidra til fremvekst av nye næringer og arbeidsplasser i Norge.
Oppsummering
En sirkulær økonomi er viktig for å nå både nasjonale og globale klimamål og FNs bærekraftsmål.
I en sirkulær økonomi er avfall råstoff for ny produksjon. Strategier for å oppnå sirkulærøkonomi er design for lengre varighet, mer effektiv materialbruk, smartere forbruk, ombruk, økt materialgjenvinning av kasserte produkter og bruk av avfallsbasert råvare i nye produkter.
Dette reduserer bruken av jomfruelige ressurser og gir mer effektiv ressursutnyttelse.
I neste innlegg kan du lese mer om hvordan Franzefoss jobber med sirkulær økonomi.
