Hva er forskjellen mellom pukk og grus?


Hva er forskjellen mellom pukk og grus?

Mona Tønne | 06. aug. 2019
4 minutter lesetid


Der det bor folk, trengs det pukk og grus. Stein er første byggekloss i ethvert bolig- eller veiprosjekt, og behovet på landsbasis er cirka 11 tonn per person i løpet av et år. Likevel er dette materialer som mange tar for gitt, og begrepene pukk, grus og sand blir ofte brukt om hverandre.

I dette innlegget gjør vi rede for forskjellen mellom pukk og grus, og hvorfor det er viktig å ha et visst forhold til disse begrepene.

 

Krav til byggeråstoffer

En hvilken som helst stein kan ikke brukes til hva som helst. Sand, grus og pukk brukes til en rekke byggeformål, som veier, jernbanetraseer, oljeplattformer og boliger, hvor det stilles ulike krav til egenskaper og kvalitet.

Veibygging, spesielt til faste veidekker, og betongprodukter stiller de strengeste materialkravene. Samtidig har utviklingen innenfor betongkonstruksjoner og veibygging stilt nye krav til materialegenskaper, og dermed økt behovet for kunnskap om forekomstenes sammensetning, kvalitet, beliggenhet og volum.

Av det totale forbruket går ca. 54 % til veiformål og 16 % til betong. De resterende 30 % går til kommunaltekniske formål som grøfter, drenering og fyllinger med mer, hvor kravene til kvalitet er lettere å tilfredsstille.

 

Naturgrus versus knust fjell

Enkelt sagt er grus avsetninger grunnet erosjon, fjell er det vi går tur på, og berg er det fjellet som brukes til næringsvirksomhet, og som knuses i et pukkverk.

 

Naturgrus

Sand og grus er dannet ved at isbreer, vannerosjon og forvitring har slitt løs deler av fjellet, bearbeidet og transportert dem og avsatt dem som løsmasser. Naturgrus består derfor av større eller mindre partikler eller steiner som har blitt slipt av vann- og ismasser, og hvert enkelt korn er rundere i formen enn knust stein. Naturgrus er derfor det beste å bruke for eksempel i sandkasser og på gårdsplasser og gang- og sykkelveier.

Naturgrus deles inn følgende kategorier etter kornstørrelse i diameter:

  •       Grus har kornstørrelse mellom 2 og 64 mm
  •       Sand har mindre kornstørrelser fra 0,063 til 2 mm
  •       Stein har større kornstørrelser fra 64 til 256 mm 

 

Knust fjell

Pukk produseres fra fast fjell gjennom sprenging, knusing og sikting. Pukk er vanligvis dyrere å produsere enn naturgrus, fordi steinen må sprenges, knuses og siktes i flere omganger for å få riktig størrelse til de ulike bruksområdene. Til gjengjeld gir knust fjell et mer ensartet materiale med bedre stabilitet og forutsigbar kvalitet enn naturgrus. Knuste bergmaterialer har skarpe kanter, ruller ikke og ligger stabilt etter komprimering. Pukk er derfor godt egnet til byggegrunn, veibygging og drenering.

Knust stein deles inn i følgende kategorier:

  •       Pukk er betegnelse for størrelser mellom 4 og 32 mm
  •       Grov pukk er betegnelse for størrelser mellom 32 og 120 mm
  •       Subbus er pukkfraksjoner med finstoff-innhold, som 0/16, 0/32, 0/63 mm
  •       Kult er betegnelse på størrelser fra 20 til 300 mm
  •       Maskinsand er fine fraksjoner som 0/2, 0/4 og 0/8 mm

 

Ikke fornybare ressurser

Felles for både pukk og grus er at de er ikke fornybare ressurser. Vi har store forekomster av berg, grus og sand i Norge, men de er ofte "okkupert" av bebyggelse eller jordbruk, slik at ressurstilgangen er begrenset. 

Stort forbruk og begrenset tilgang til nye forekomster gjør det viktig å forvalte ressursene på en forsvarlig og bærekraftig måte. Vi må unngå sløsing med sand- og grusforekomstene; masser med en bestemt kvalitet bør kun brukes til formål hvor det settes krav om den gitte kvaliteten. Samtidig må vi sørge for at våre pukkverk er i stand til å prosessere knuste bergprodukter på en slik måte at vi kan erstatte bruken av naturgrus i størst mulig grad, både til bruk som byggeråstoff og tilslag til industriprodukter som asfalt, betong og jordproduksjon.

Et annet ressursbesparende tiltak er å øke gjenbruk og resirkulering av stein, betong og asfalt. Dette kommer vi tilbake til i et senere innlegg.

 

New call-to-action

Kilder: Norsk Bergindustri, SSB, Norsk Geologisk Forening, Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), Direktoratet for mineralforvaltning (dirmin).

 

Andre leste også