Ofte blir vi kontaktet av kunder som ønsker rådgivning for å øke sorteringsgraden. De fleste bedrifter – uansett bransje – vil forsikre seg om at avfallet de produserer går til gjenvinning, og dermed bidrar inn i den sirkulære økonomien, og vise at de har en grønn miljøprofil.
Men hva er egentlig sorteringsgrad? Sorteringsgraden sier noe om bedriftens evne til å kildesortere avfallet. Jo høyere sorteringsgrad, jo flinkere er dere til å kildesortere avfallet, og høy sorteringsgrad gir et positivt utslag på miljøregnskap.
Enkel forklart: Mengde sortert avfall/total mengde avfallet (både sortert og usortert) x 100
Om bedriften din ennå ikke har kontroll på sorteringsgraden eller hva som kastes i restavfallet, er nå er ypperlig tidspunkt å starte. Det er nemlig ikke mange uker siden nye sorteringskrav tredde i kraft: Fra 01.01.2023 i må alle virksomheter som produserer husholdningslignende avfall (uansett størrelse eller bransje, offentlig eller privat) kildesortere matavfall, plastavfall og hageavfall.
Endringene er et virkemiddel for å nå EU-målene om at vi innen 2035 skal materialgjenvinne 65 prosent av husholdningsavfallet. Kildesortering gjør at vi kan ta bedre vare på miljøet, og at vi kan utnytte naturressursene våre bedre.
Å levere ensartede avfallstyper er ofte rimeligere enn å levere restavfall. Restavfall er en av de dyreste avfallstypene en bedrift kan levere inn. Årsaken er at restavfall er en blanding av forskjellige typer avfall som må sorteres ensartet før avfallet eventuelt kan nyttiggjøres, og hvis du leverer avfallet usortert vil avfallsaktøren bruke tid og ressurser på å sortere avfallet i ettertid. Merk også at regjeringen har foreslått økt CO2-avgift på forbrenning av restavfall, med hensikt å oppfordre til økt kildesortering.
Her gir vi deg 7 generelle tips, uavhengig av bransje, som kan hjelpe deg i gang med å øke sorteringsgraden:
1. Avfallsanalyse
Kartlegg hva slags avfall som du forventer at kommer til å oppstå, og rådfør deg med avfallsaktøren din om hva som kan sorteres ensartet. I 2020 utgjorde blandet avfall en drøy femtedel av alt oppstått avfall, viser tall fra SSB. Blandet avfall er avfall som trekker sorteringsgraden din ned, rett og slett fordi avfallet ikke er sortert. «Alt» som ikke kastes som blandet avfall (herunder «usortert avfall», «avfall til sortering», «restavfall», «blandet avfall til forbrenning», «brennbart avfall» osv. – kjært barn har mange navn) gir positivt utslag på sorteringsgraden. Se på hva du kaster som usortert i dag, og vurder om noe av dette kan sorteres ensartet.
Siden sorteringsgraden beregnes etter vektprosent, bør du ha ekstra fokus på å få sortert ut de tyngste avfallstypene. Se også om det er mulig å skille «blandingsprodukter» - Har du f.eks. et bord med treplate og metallbein: skru av metallbeina fra treplata. Da kan du sortere metall og treverk hver for seg, i stedet for å kaste hele bordet som restavfall.
2. Begynn kildesortering der avfallet oppstår
Sørg for at du har nok oppsamlingsutstyr, og plasser oppsamlingsutstyret strategisk slik at sorteringen skjer der avfallet oppstår. (Det har særdeles liten effekt å ha masse ulike avfallsbeholdere stående utfor bygget dersom alt avfallet blandes i én søppelbøtte inne i bygget). Sørg for tett plassering av kildesorteringsutstyret. Hvis for eksempel et kontorlandskap har 5 dunker til restavfall og kun 1 dunk til kontorpapir kan jeg garantere deg at mye kontorpapir havner i restavfallet.
3. Merking og sorteringsguider
Sørg for tydelig merking av oppsamlingsutstyret, og tilgjengeliggjør sorteringsguider slik at den som skal kaste avfallet ikke er i tvil om hva som skal kastes hvor.
4. Engasjer de ansatte
Bruk interne kanaler og aktuelle møter der dere informerer om endringen. Fortell om dagens status, hvorfor dere gjør endringene og hva som er bedriftens mål. Oppmuntre de ansatte til komme med innspill eller ideer til hvordan dere kan oppå målet. Kanskje interne sorteringskonkurranser bidrar til fokus på avfallshåndtering?
5. Fra søppelrom til gjenvinningsrom
Eller kildesorteringsrom eller miljørom? Poenget er at mange bedrifter har nitriste søppelrom der man ikke har lyst til å oppholde seg. Et rent, ryddig og oversiktlig rom derimot, - med god merking og tilgjengelige sorteringsguider, kan vekke sorteringslysten. Vi har sett eksempler der kunder har malt veggene i friske farger og som oppfordrer de ansatte til å kildesortere riktig.
6. Planlegg plasseringen
Hvis du for eksempel har mange containere stående på rekke og rad: plasser restavfallcontaineren lengst unna. Hvis restavfallscontaineren er containeren som står nærmest vil mange ofte kaste avfallet der i stedet for å gå de 2 ekstra meterne for å sortere avfallet i «korrekt» container.
7. Hold deg oppdatert
Følg med på avfallsrapportene og informasjonen du får fra avfallsaktøren din fortløpende, og meld ifra om du oppdager noe du mener er feil. Enkelte avfallsaktører kan omklassifisere det sorterte avfallet ditt til usortert avfall hvis du har slurvet veldig med sorteringen, og ikke alle avfallsaktørene har rutiner for å varsle kundene sine når dette skjer. Hvis du ikke følger med på avfallsrapportene kan du være lykkelig uvitende i lang tid om at avfallet som du tror dere sorterer ensartet veies inn som usortert avfall.
Vær litt tålmodig og ha tiltro til eventuelle endringsprosesser. Hvis det tar litt tid før du ser resultater kan det være fordi at du generelt er i god rute allerede – da tar ofte litt tid før «finjusteringene» blir målbare og kommer frem i avfallsrapportene.
Ønsker du veiledning til hvordan din bedrift kan bedre sorteringsgraden kan du ta kontakt med oss i Franzefoss.
