Krav til kildesortering og avfallshåndtering i 2020


Krav til kildesortering og avfallshåndtering i 2020

Mona Tønne | 13. jan 2020
5 minutter lesetid


Utfordringene rundt økt avfallsmengde og forbruk, manglende kildesortering og forsøpling er i fokus som aldri før. Forbrukere etterlyser blant annet mindre plastemballasje i butikkene, og vi ønsker alle mindre plast i naturen. Både frivillige privatpersoner og bedrifter engasjerer seg blant annet ved å rydde strandområdene våre for søppel.

Myndighetene engasjerer seg også ved å utarbeide nye miljøavtaler og regelverk. Som en del av myndighetenes internasjonale og nasjonale tiltak vil det i tiden fremover komme strengere krav til avfallshåndtering og kildesortering.

 

Krav, mål og regler fra EU

EU vedtok i 2018 et nytt avfallsregelverk som innebærer at materialgjenvinning for husholdningsavfall og avfall fra næringslivet skal økes til 65 % i 2035. Følgelig har Klima- og miljødepartementet utarbeidet et forslag til forskriftsregulering av krav til utsortering og materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall. 

Materialgjenvinning innebærer at materialene i avfallet kan brukes som råvarer i produksjon av nye produkter. Et eksempel på dette er gjenvinning av plast. En plastpose blir ved materialgjenvinning, benyttet som en verdifull råvare for å produsere nye produkter, som f. eks. plastemballasje. Materialgjenvinning er med andre ord bra både for miljøet og for økonomien.

EU-regelverket omtales som en del av EUs satsning tilknyttet sirkulær økonomi. Sirkulær økonomi innebærer at vi beholder ressurser i økonomien lengst mulig. Les mer om EU-regelverket her.

 

Krav til materialgjenvinning

Medlemslandene i EU må møte følgende krav til materialgjenvinning:

  • 55 % innen 2025
  • 60 % innen 2030
  • 65 % innen 2035

I vedtaket stilles det også egne krav til kildesortering av emballasje, som innen 2030 skal være 70 %.

For å bekjempe miljøutfordringene er det også ventet at det kommer flere EU-krav, deriblant et eget krav om kildesortering av matavfall fra 2023 (Miljødirektoratet 2018).

 

Nasjonale krav, mål og regler

Ifølge SSB var gjenvinningen i 2016 den laveste siden 2005. Et av de viktigste nasjonale miljømålene er at veksten i total avfallsmengde skal være vesentlig lavere enn veksten i BNP. Veksten viser en økning i BNP på 1 % fra 2015–2016, mens veksten i avfallsmengden økte med 3 % (SSB 2018). Avfallsmengden er med andre ord for høy!

Et annet mål er at minst 80 % av ordinært avfall skal leveres til avfallshåndtering som anses som kjent, som f. eks. materialgjenvinning, energigjenvinning eller deponering. I 2016 var denne andelen på 74 % (SSB 2018).

 

Norge følger EU-regelverket

Forslaget til forskriftsregulering fra Klima- og miljødepartementet legger til grunn at Norge forplikter seg til å følge reglementet via EØS-avtalen. Det fremgår videre at vi må øke materialgjenvinningen med 1,2 millioner tonn for å oppnå målsetningen om 65 % materialgjenvinning (Klima- og miljødepartementet 2018). Dette retter søkelys mot at det er en stor oppgave i vente – som vil kreve at både bedrifter og husholdninger blir langt bedre til å kildesortere i årene som kommer.

Direktør i Klima- og miljødepartementet, Ellen Hambro, uttaler følgende: “Vi må bli mye flinkere til å kildesortere matavfall og plastavfall både fra husholdninger og fra næringslivet, og sørge for at det blir levert til materialgjenvinning.” (Klima- og miljødepartementet 2018).

I praksis innebærer det nye regelverket at det vil komme strengere krav til kildesortering og avfallshåndtering. Klima- og miljødepartementets forslag er eksempelvis økte krav til utsortering og materialgjenvinning av biologisk avfall (matavfall, og park- og hageavfall) og plastavfall (Klima- og miljødepartementet 2018).

 

Hvilke tiltak er i vente?

I dag kildesorterer norske husstander om lag 38 % av matavfallet og 25 % av plastavfallet (Miljødirektoratet 2018). Tallene innebærer at det må store endringer til for å oppnå målsetningene fra EU.

Det er relativt store forskjeller på kildesorteringen i kommunene. Enkelte kommuner er best i klassen og har allerede kildesortert godt i mange år, mens andre ligger langt etter. Det nye regelverket vil dermed kunne medføre store omstillinger for både privatpersoner og bedrifter, og kanskje spesielt for kommuner som i dag har lavere sorteringsgrad. 

Reglementet vil fortone seg litt forskjellig for husstander og næringsvirksomheter sammenlignet med kommuner og landbruket. Dersom forskriften blir vedtatt, vil det bli gitt tid frem til 2023 til å gjøre nødvendige tilpasninger (Miljødirektoratet 2018).

 

FINN DITT NÆRMESTE GJENVINNINGSANLEGG

 

Vil du vite mer om gjeldende regler for avfallshåndtering?

Andre leste også