Franzefoss leder an i arbeidet for renere tungtransport i norske byer.
Denne uken fikk Franzefoss Gjenvinning levert to nye el-lastebiler fra Volvo Trucks, som et viktig steg mot å kutte utslippene fra nærtransporten i og rundt norske byer.
Markedet for elektriske biler er fortsatt i modning, men Franzefoss ønsker å være en foregangsbedrift for mer miljøvennlige løsninger.
I denne sammenheng har samarbeidet med Grønt Landtransportprogram bidratt med både gode råd og erfaringsutveksling med andre virksomheter i samme prosess.
Trenger at noen går foran
Høyre-politiker Mathilde Tybring-Gjedde i Stortingets energi- og miljøkomite fikk æren av å klippe snoren under overrekkelsen av de to nye bilene, en komprimatorbil og en krokløftbil med kran.
Hun understreket at Norge er helt avhengig av å kutte utslipp fra tungtransporten i årene fremover, og at det er et politisk ansvar å utforme rammevilkår som gjør det lønnsomt å gå til innkjøp av el-lastebiler.
I mellomtiden mener Tybring-Gjedde det er viktig at aktører som Franzefoss går foran:
- Det er veldig bra for Oslo med elektriske lastebiler som kutter utslipp, gir null støy og bidrar til bedre luft. Selv om Enova bidrar med noe støtte, trenger vi at aktører som Franzefoss selv tar deler av den risikoen og kostnaden for å bidra til teknologiutvikling og å presse ned prisene, sier hun.
Magne Flakk, produktsjef hos Volvo Trucks i Norge, kan forsikre om at de elektriske modellene nå er blitt så gode at de kan konkurrere direkte med diesel-alternativene:
- Disse bilene følger de samme prinsippene som Volvo personbiler. Regenerering av strøm skjer via drivende aksler og de er veldig enkle å kjøre. I praksis har de samme effekt og funksjonalitet som en fossil-bil, sier han.
Elektriske drivlinjer
Den teknologiske utviklingen går raskt fremover. Franzefoss Gjenvinning går nå over på elektriske drivlinjer, som er blitt et reelt alternativ til fossile drivlinjer. Med elektrisk drivlinje får man to tonn ekstra tillatt totalvekt, som ganske nøyaktig tilsvarer vekten på fire batterier.
Norge har gjennom Paris-avtalen forpliktet seg til en reduksjon av klimagassutslipp med 55 prosent fra 1990-nivået og frem til 2030. Andreas Hovden, transport- og logistikksjef i Franzefoss, er klar på at dette vil gjøre det dyrere å kjøre på fossil drivlinje:
- Myndighetene vil styre rammebetingelsene ut fra dette og stramme til både på avgiftssiden og med andre bilrestriktive tiltak. Vi ser på føringer i nasjonal transportplan at det kommer til å bli betydelig dyrere å kjøre med diesel fremover, sier han.
Franzefoss Gjenvinning satser ikke på nullutslippsbiler kun i Oslo, men også til anlegg i Tønsberg, Porsgrunn, Kristiansand, Haugesund, Hareid og andre steder i landet. Initiativet startet med en utskiftningsplan i 2021, og selskapet var tidlig ute med overgang til biogassbiler. I kombinasjon med at Enova-støtten forsvant på kort varsel, og rask utvikling på teknologien, så er tiden inne for å dreie mer mot elektrisk drivlinje. Dette er også i tråd med føringene i nasjonal transportplan.
Politikken må følge opp
Flakk hos Volvo kan berolige med at lading på vinterstid ikke bør bli noe stort problem for de elektriske lastebilene:
- Disse bilene blir ikke veldig påvirket av kulden, så lenge man tar forholdsregler med å varme opp batteriene før avgang. Med tanke på eksterne faktorer som rullemotstand og vind så gjelder de samme fysikkens lover som for diesel-biler, sier han.
Likevel er det en vei å gå når det gjelder ladeinfrastruktur lokalt mange steder i landet. Nasjonal transportplan legger primært opp til ladepunkter langs riksveiene.
- Det er bra for langtransporten, men hjelper ikke oss eller andre aktører som driver nærdistribusjon. Da ligger det i sakens natur at man må etablere depotlading, og eventuelt søke økonomisk støtte til det, sier Hovden.
Han forteller at majoriteten av nye tungbiler med levering i 2024 er nullutslipp, og at planen for 2025 er omtrent samme nivå. Det vil imidlertid være utfordrende å holde tempo oppe på overgangen til nullutslipp i 2025 da rammebetingelsene med Enova-støtte ble endret i februar i år.
Inntil det blir økonomisk lønnsomt med elektriske lastebiler vil Franzefoss og andre aktører være avhengig av noe bidrag fra offentlige støtteordninger. Derfor er det viktig at politikerne følger opp med et forutsigbart rammeverk som incentiverer denne typen investeringer i ny teknologi.