For at vi skal kunne klare å nå nasjonale og globale klimamål, såvel som FNs bærekraftsmål, er det å legge opp til en sirkulærøkonomi med ombruk og bedre ressursutnyttelse helt essensielt.
Det å ha oversikt over hvilke krav som stilles til kildesortering og avfallshåndtering står helt sentralt i denne strategien.
Avfallshåndtering i et fremtidsperspektiv
For at fremtiden vår skal kunne være bærekraftig, er vi nødt til å kildesortere avfallet vårt og håndtere det på måter som gjør at vi belaster miljøet vårt minst mulig. I en sirkulærøkonomi er det fokus på at ingen ressurser skal gå til spille, og avfallet vårt er råstoff for ny produksjon.
Krav, mål og regler fra EU
EU vedtok i 2018 et nytt avfallsregelverk som innebærer at materialgjenvinning for husholdningsavfall og avfall fra næringslivet skal økes til 65 prosent i 2035. Klima- og miljødepartementet har utredet tiltak og virkemidler som bidrar til at Norge når de målene vi har bundet oss til i EUs avfallsregelverk (Klimakur 2030).
Materialgjenvinning innebærer at materialene i avfallet kan brukes som råvarer i produksjon av nye produkter.
Et eksempel på dette er gjenvinning av plast. En plastpose blir ved materialgjenvinning, benyttet som en verdifull råvare for å produsere nye produkter, som f. eks. plastemballasje. Materialgjenvinning er med andre ord bra både for miljøet og for økonomien.
Det er satt følgende mål for materialgjenvinning i EU:
• 55 prosent innen 2025
• 60 prosent innen 2030
• 65 prosent innen 2035
Det stilles også egne krav til kildesortering av emballasje, som innen 2030 skal være 70 prosent.
Nasjonale krav, mål og regler
Et av de viktigste nasjonale miljømålene med hensyn til avfall, er at veksten i total avfallsmengde skal være vesentlig lavere enn veksten i bruttonasjonalprodukt (BNP).
Fra 2019 til 2020 gikk avfallsmengden ned med 5%, mens BNP gikk ned med 0,7%, så her er vi idag kommet godt innenfor rammene av hva som er ønskelig.
Et annet mål er at minst 80 prosent av alt ordinært avfall skal leveres til materialgjenvinning eller forbrenning med energiutnyttelse. I 2020 var denne andelen på 64 prosent.
Norge følger EU-regelverket
Norge har forpliktet seg til å følge EU-reglementet via EØS-avtalen.
I 2020 utgjorde mengden avfall til materialgjenvinning i Norge 4,3 millioner tonn, mens avfall til forbrenning lå på 3,1 millioner tonn. Andelen avfall til materialgjenvinning har økt de to siste årene og i 2020 ble 37 prosent av alt ordinært avfall til kjent håndtering materialgjenvunnet (nesten 39 prosent dersom en også inkluderer biologisk behandling).
Dette betyr at vi må øke materialgjenvinningen med over 75 prosent (70 prosent hvis vi regner med avfall til biologisk behandling) hvis målsetningen om 65 prosent materialgjenvinning innen 2035 skal nås.
Dette retter søkelys mot at vi har en stor oppgave i vente – som vil kreve at både bedrifter og husholdninger blir enda bedre til å kildesortere i årene som kommer.
I praksis innebærer regelverket at det i tiden fremover vil komme strengere krav, og det å ha oversikt over krav til kildesortering og avfallshåndtering i 2022 er en viktigere oppgave enn noensinne.