Man hører stadig om hvordan man skal kildesortere avfallet sitt, men vet du egentlig hva som skjer med avfallet etter at du har kastet det i søppeldunken eller i beholderen?
Hvor dyktig din bedrift er til å kildesortere, påvirker hvor mye av avfallet som kan gjenvinnes. Jo renere kildesorteringen er, desto mer kan gjenvinnes og brukes i nye produkter. Å gjenvinne krever mindre energi enn å produsere nye råstoffer, og reduserer behovet for å hente ut nye naturressurser. Å beholde ressursene i et kretsløp lengst mulig er det som kalles sirkulær økonomi.
Les om krav til kildesortering her.
Hva er kretsløpet til avfallet ditt?
De viktigste avfallstypene som sorteres ut i dag, er papp og papir, jern og metall, plast og restavfall. I tillegg skal farlig avfall håndteres på en forsvarlig måte, da det kan føre til alvorlig forurensing eller skader på mennesker og dyr.
Vet du hvordan avfallet gjenvinnes, slik at det kan bli til nye produkter?
Papir blir til nytt avispapir
Kontorpapir, emballasjekartong og bølgepapp materialgjenvinnes til nytt papir. På avfallsmottakene blir papiret presset i baller og levert til papirfabrikker. På papirfabrikken blir papiret revet opp i små biter og blandet med vann, slik at det blir en grøtaktig masse. Massen tørkes, presses og rulles opp på store ruller som sendes ut på papirmarkedet som ny råvare. Mye av det gjenvunnede papiret brukes i dag i produksjon av avispapir.
Jern og metall kan gjenvinnes i det uendelige
Jern og metaller er blant de materialene som er lettest å gjenvinne, og kan bli gjenvunnet i det uendelige. Det er lønnsomt å gjenvinne metaller, da det i tillegg til å være en mangelvare er svært ressurskrevende å hente ut nye råvarer.
Når jern og metaller kommer inn på et gjenvinningsanlegg, blir det først sortert i de ulike metalltypene. Jern sorteres for seg, aluminium for seg, kobber for seg, og så videre. Deretter blir de presset, sendt til ulike smelteverk og solgt som råvarer til nye produkter. Aluminium kan bli til aluminiumsfolie, sykler eller hermetikkbokser. Jern kan bli til for eksempel nye kumlokk.
Mange ulike plasttyper
Det finnes mange forskjellige plasttyper med ulike smeltepunkt og egenskaper. Dette gjør at de ikke kan materialgjenvinnes samlet. På sorteringsanlegget blir de ulike plasttypene sortert fra hverandre, som for eksempel PP (polypropylen) fra emballasje og PET (polyetylentereftalat) fra kanner og flasker. Etter sorteringen vaskes, kvernes og tørkes plasten og brukes som råstoff i nye produkter. Eksempler på dette kan være fleecegensere, yoghurtbegere, bæreposer og snøskuffer. Noe smeltes også og blir til små pellets eller granulater.
Trevirke
Om trevirke material- eller energigjenvinnes, avhenger av om det er behandlet eller ubehandlet. På gjenvinningsanlegget blir dette sortert og kontrollert hver for seg. Behandlet trevirke, det vil si treverk som er overflatebehandlet med for eksempel maling eller lakk, kvernes og blir til forbrenningsflis. Ubehandlet trevirke blir finere kvernet og kan bli til sponplater i for eksempel en dør.
Restavfall erstatter bruken av olje og kull
Restavfall er avfallet som blir igjen etter at du har kildesortert. Dette kan for eksempel være engangsbestikk og gummihansker. På gjenvinningsanlegget blir restavfallet kvernet opp, slik at det effektivt blir energiutnyttet under forbrenning. Energien fra avfallet utnyttes i fjernvarmeanlegg, til produksjon av strøm eller som erstatter for olje og kull i industrien.
Farlig avfall
Farlig avfall er avfall som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Eksempler på dette kan være impregnert trevirke, isolerglassruter, maling, lim og asbest, men også sparepærer, småelektronikk og kabler. Behandling av farlig avfall er strengt regulert av lovverket, og det pakkes og sendes til spesielle behandlingsanlegg.
Noe farlig avfall materialgjenvinnes og brukes i nye produkter, som for eksempel batterier. Farlig avfall inneholder mye energi, og går også til energigjenvinning. Her behandles det under svært høye temperaturer og i en lukket prosess, slik at de farlige stoffene ikke slipper ut. I tillegg går en del til deponi. Dette skyldes ikke bare at det mangler teknologi til å gjenvinne alt av farlig avfall, men også at det er et ønske om å fase ut enkelte stoffer (Regjeringen 2018).
Les også: Dette bør du vite om avfallshåndtering og kildesortering
Å kildesortere riktig er viktig
For å nå målet om 65 prosent materialgjenvinning innen 2035, er vi avhengig av at det som kan materialgjenvinnes, kildesorteres riktig. I mange tilfeller gjør det faktisk mer skade å sortere en avfallstype feil enn å kaste den i restavfallet. Sett deg derfor nøye inn i de ulike avfallstypene og hvordan de skal håndteres og kildesorteres.
Les mer på på sortere.no.
Husk: Jo mer du kildesorterer, desto lenger holder ressursene seg i kretsløpet. På den måten sparer vi både energi og uttak av nye naturressurser.
